Sikre systemets fulle drift: velge rørdiameter for oppvarming av et privat hus

bilde 1

Oppvarming av et hus eller en leilighet er ikke et så enkelt ingeniørsystem som det kan virke ved første øyekast. Når du utarbeider et prosjekt, er det nødvendig gjøre mange beregninger, spesielt den nødvendige rørledningsdiameteren.

Å velge riktig diameter er nøkkelen til et pålitelig, komfortabelt og effektivt system oppvarming av lokaler.

For eksempel kan oppvarming uten pumpe, der kjølevæsken sirkulerer ved hjelp av tyngdekraften, ikke fungere i det hele tatt hvis rørene er for smale, og et system med tvungen sirkulasjon hvis diameteren er for liten. vil lage støy eller ikke varme opp rommet til ønsket temperatur. Derfor er det nødvendig å bruke beregningsregler som gjør at varmetapet reduseres til et minimum.

Innflytelsen av rørdiameter på effektiviteten til et varmesystem i et privat hus

bilde 2

Det er en feil å stole på prinsippet om at «større jo bedre» når man velger et rørledningstverrsnitt. For stort rørtverrsnitt fører til å redusere trykket i den, og dermed hastigheten på kjølevæsken og varmestrømmen.

Dessuten, hvis diameteren er for stor, vil pumpen ganske enkelt har kanskje ikke nok ytelse å flytte en så stor mengde kjølevæske.

Viktig! Et større volum kjølevæske i systemet innebærer en høy total varmekapasitet, noe som betyr at mer tid og energi vil bli brukt på oppvarming, noe som også påvirker effektiviteten på en negativ måte.

Valg av rørtverrsnitt: tabell

Det optimale rørtverrsnittet bør være det minste mulige for en gitt konfigurasjon (se tabell) av følgende grunner:

  • en liten mengde kjølevæske varmes opp raskere;
  • en mindre klaring skaper større motstand mot kjølevæskens bevegelse, den bremser ned, noe som resulterer i en reduksjon i støy;
  • en rørledning med liten diameter vil passe bedre inn i interiøret og vil forårsake færre problemer under installasjonen;
  • Kostnaden på røret avhenger av størrelsen, derfor er tynne rør mer kostnadseffektive.

Du bør imidlertid ikke overdrive det: i tillegg til at den lille diameteren skaper økt belastning på tilkoblings- og avstengningsventiler, den klarer heller ikke å overføre tilstrekkelig termisk energi.

For å bestemme det optimale rørtverrsnittet brukes følgende tabell.

bilde 3

Foto 1. Tabell som viser verdiene for et standard to-rørs varmesystem.

Hvilke parametere trengs?

Følgende parametere kan finnes i beskrivelsen av egenskapene til et spesifikt rør:

  • Indre diameter — den viktigste faktoren som påvirker systemets ytelse og som er tatt hensyn til i beregningen.
  • Utvendig — målt langs rørledningens ytre omkrets, påvirker hvilke hull som må bores i vegger og tak.
  • Nominell eller betinget - omtrentlig sammenfaller med rørets indre tverrsnitt, er valgt fra en fast serie med tall i henhold til GOST, er betegnet som DN 100. For vanlige verdier er det noen ganger også angitt som gjengediameteren i tommer, for eksempel: 1/2", 3/4".

Beregningsprosedyre for å velge størrelse

bilde 4

La oss se på et eksempel på en typisk beregning av tverrsnittet av en rørledning for oppvarming av et rom. 40 meter2.

  • La oss beregne den optimale mengden energi for å varme opp rommet. For midtsonen, isolert hus og tak ikke høyere enn 3 meter, 10 m2 nødvendig område 1 kW varme. Eller for 40 meter2 — 4 kW.
  • Vi tar 20 % i reserve (ved uventet varmetap i form av åpne vinduer og andre faktorer): 4*1,2 = 4,8 kW, eller 4800 W. Det bør være en varmeradiator under hvert vindu i rommet. La oss si på rommet vårt. 3 vinduer, så er det 3 radiatorer, hver av ~1,6 kW.

Oppmerksomhet! Den termiske effekten er angitt i det tekniske databladet for varmebatteriet. Du kan bruke en kraftigere radiator, men ikke omvendt, ellers vil rommet bli svekket. vil ikke varmes opp effektivt nok.

  • Nå vender vi oss til bordet og Vi finner i cellene den nærmeste effektverdien til den beregnede, avrunding oppover.

bilde 5

I følge tabellen er dette 5518 V og det er nødvendig å bruke en rørledning med et tverrsnitt lik 12 mm, og hastigheten på kjølevæsken vil være 0,6 m/s.

Til tross for at det finnes andre lignende verdier i cellene, er verdiene fra den blå sonen, som inneholder akseptable verdier for væskehastighet i rørledningen.

Den passende strømningshastigheten for kjølevæsken gjennom rørene er fra 0,3 til 0,7 m/sEn mindre vil føre til langsom oppvarming av rommet og ujevn oppvarming av radiatorene, og med en større vil væsken rett og slett ikke ha tid til å varmes opp til den innstilte temperaturen i kjelens varmeveksler og skape merkbar støy.

Du kan også være interessert i:

Valgfrie funksjoner i et privat hus

Ved tilstedeværelse av sentralvarmeledning, utføres diametervalget lik varmesystemer i leiligheterMen hvis du designer autonom oppvarming i et privat hjem, må du ta hensyn til typen kjølevæskesirkulasjon: naturlig eller tvungen.

Tvungen sirkulasjon av væske er ikke så kresen når det gjelder valg av rørledningstverrsnitt, men driften av et gravitasjonssystem med naturlig sirkulasjon er veldig avhenger av rørdiameteren i forskjellige områder.

Her betyr en større rørstørrelse mindre motstand og bedre systemytelse, og noen deler av kretsen bør ha en mindre diameter. For eksempel, når du installerer en bypass (lukkedel), anbefales det at diameteren er én nominell størrelse mindre enn hovedrørledningen.

bilde 6

Foto 2. Ved bruk av bypass i et varmesystem, bør rørdiameteren i dette tilfellet være mindre enn rørledningens.

Konsekvenser av å innsnevre stigerøret i en bygård

Hele varmekretsen bør ideelt sett være laget av rør. én størrelse. Individuelle smale seksjoner fører til lokale trykkeøkninger og en reduksjon i væskestrømmen, noe som kan ha en negativ effekt på oppvarmingseffektiviteten.

Når man pusser opp varmesystemet i en leilighet og bytter ut stålrør med plastrør, kan man utilsiktet innsnevre diameteren i denne seksjonen. Dette skjer fordi veggtykkelsen i en polyetylenrørledning er mye større enn i en stålrørledning. Så med samme ytre tverrsnitt, Plastrøret vil ha en mindre innvendig klaring.

bilde 7

Ofte gjøres dette bare for å spare tid og krefter, fordi de gamle hullene i veggene for stålrør må utvides, og ganske mye: fra 25 til 32 mm. Det er mye enklere å spare penger og installere et rør med et mindre innvendig tverrsnitt.

Det er imidlertid absolutt forbudt å gjøre dette på grunn av de alvorlige konsekvensene: i en bygård vil du stjele fra naboene dine i stigerøret på denne måten. 40 % varme og vann, som går gjennom rør.

Hvordan velge diameteren på tilførselen og returen i leiligheten

I et to-rørs varmesystem Ulike arrangementer av tilførselsrør (med varmt kjølemiddel) og returrør (med avkjøling etter overføring av deler av energien til rommet) kan brukes. Hvis tilførsels- og returrørene går parallelt ved siden av hverandre og hver radiator har en individuell tilkobling, kan diameteren deres velges til å være den samme.

Referanse! Men hvis rørene er plassert med avstand mellom dem og tilførselen føres til loftet i huset, hvorfra grener allerede går til rommene, må diameteren på tilførselsrørledningen være større enn returrørledningen for å sikre tilstrekkelig systemytelse.

Rørledning som nøkkel til effektiv drift

Tverrsnittet av rørene som varmesystemet er installert fra er av stor betydning for effektiviteten av driften.

bilde 8

Feilberegnede diametre kan ikke å vise seg frem før det rette tidspunktet.

For eksempel, helt til du endrer kjølevæsketemperaturen eller prøver å starte systemet i et kaldt hus.

Hvis oppvarmingen allerede fungerte «på kanten», kunne endring av temperaturregimet senke trykket til slike nivåer at systemet rett og slett vil ikke fungere.

Nyttig video

Videoen gir noen ekspertråd om valg av diameter på rør i varmesystemet.

Konklusjon

I tillegg til tradisjonell kjelebasert oppvarming blir geotermisk oppvarming stadig mer populært i dag, ved bruk av termisk energi lagret i bakken fra solen. Spesialutstyr (varmepumpe) omdanner lav temperatur +5–8 °C dypt nede i jorden til varme for oppvarming av rom.

Fordelene med denne metoden Oppvarming er utbredt tilgjengelig, fornybar energi, miljøvennlighet og lave driftskostnader. Men foreløpig er slike installasjoner for dyre og lønner seg. om 5–8 årI tillegg kreves det strøm for å drive pumpen, noe som gjør slik oppvarming fullstendig energiavhengig.

Les også

Vi anbefaler å lese

Gjør-det-selv grillovn – Bygg drømmen din!